Manfred Elias Kvinge

Kondolerer med Manfred Kvinge. Min far, Eilert Hellesøe var barndomvenn med Manfred og snakket ofte om ham. Min far bodde på Minde, i Bergen sentrum og bygget hus på Laksevåg i 1950. Dessverre døde han allerede i2001. Så heldige dere er som har hatt en far og bestefar så lenge. Han må ha vært en veldig trivelig kar. Med hilsen Bente Hellesøe Sommersten.

Er det han med skjegget som kommer Sa du til meg de siste årene da jeg kom og besøkte deg. Du har vist meg aksept fra første stund. Du sa; Du har ikke hatt det så lett du og tok meg i hendene. Ditt hjerte er så varmt og stort, hver eneste en får plass. Du får alle rundt deg til å le, med tørr humor blir man en glad laks selv om man spiser sursild hver dag. Tøys og tull var du god på, kanskje jeg en dag gjør som du foreslo, ta en banan, sløye den, ta litt karlsons-lim og lime den sammen og legge den tilbake i butikken. Jeg sliter med å huske alle dagene som var for lenge siden, dessverre er det mye fortrengt, Derfor er jeg veldig glad for å ha skapt nye minner med deg på dine siste år, men, fisketurene med deg sitter godt plantet i minnet, og at du ville jeg skulle vise deg å spleise tau. I min morfars begravelse leste jeg opp et dikt, da kom du bort til meg etterpå og sa at du ville legge inn en bestilling på det samme diktet til din begravelse, jeg har nå tatt vare på diktet i 17 år. Havet har stilnet Alt har falt til ro Himmelen er ennå lys ingen andre bestefar bare oss to Du har dressen på og jeg har min Du leier min hånd Bare du og jeg bestefar den hviler i din Jeg er syv igjen et barn uten smerte Du ser på meg med omsorg Vi er sammen bestefar Du er kjærligheten selv, et ekte hjerte Jeg føler varmen fra hånden din den holder min varsomt du hvisker; Lille venn Sammen bestefar holder vi hender en dag vil vi møtes igjen

Minnes Manfred fra over40år tilbake i tid. Jeg var venninne med Anne, som da bodde hjemme. Husker Manfred som en utrolig koselig og varm mann. Sender styrke til familien, på denne dag. Hvil i fred Manfred.

Kjære morfar. Jeg fikk et siste øyeblikk alene med deg i høst. Du hadde glemt å legge gebisset i vann. Jeg var glad det bare var det, og at du skjønte det var meg. "Å, er det Bjarten... " sa du og takket senere før jeg sa god natt til deg. Det er da det minste tenker jeg, å gjøre for deg som har gjort så mye for alle i familien. De tydeligste minnene er selvfølgelig fra da vi fisket. Rugg etter rugg, pale etter pale, en stor sei en kjempe-torsk, eller bare en god nok mengde ørret, som mormor kunne steike til kvelds. Det smakte godt, sammen med din hjemmelagde ripsbærsaft. Hvis du fikk napp(eller latet som) stakk du ut tungen og utrykket "å det!" Da fulgte vi unger med spent mens du halte inn en ny overraskelse fra havets bunn. Hadde du ikke tid å dra ut med oss, da fant du alltid frem utstyr til oss. "Manfred, du må laga te fiskesaker", sa mormor. Så gikk vi ut i boden og du ordnet noe som vi kunne ha med oss. Det ordnet seg alltid, du ordnet opp. Du var ikke bare fiskeekspert, du var morfaren som kunne spille fotball med oss helt til du var i 90-årene. I sjøstøvler sprang du rundt på banen, der du selv hadde satt opp "ballspill forbudt" i tverrliggeren på målet. Sport likte du godt. Jeg husker spesielt humoren du hadde når de spilte av en sjanse i reprise på TV. "No må vi se om det går, ååå, nei! ikke nå heller". Humor hadde du alltid, og det kan vi alle lære fra deg. Tenk, fem unger, ørten barnebarn og oldebarn. Alle med sine ønsker og krav. Ikke rart du også kunne snike deg vekk en gang i blant, som mamma har sagt du gjorde. Kanskje dra på grytidlige fisketurer alene, eller bade naken i Kvingevannet. Det skal jeg gjøre til sommeren. Til ære for deg morfar. Da jeg gikk på skole på Masfjordnes og i Knarvik var du oppe tidlig og hjalp til for å sjekke at jeg sto opp så jeg rakk bussen. Da lærte jeg at det var ikke lurt å legge seg igjen etter man hadde våknet. Det er da man har den beste søvn sa du. Nå sover du og kanskje du allerede har truffet mormor. Kanskje du spiller trekkspill, blir klippet av Olaf, eller fisker enda en kjempesvær torsk til middag. Du vil aldri glemmes, og du vil alltid være den største helten, av alle helter. Du har betydd uendelig mye for meg. Morfaren min.

Takk for gode minner. Alltid så kjekt å koma innom deg for ein prat.